Hav, handel og helse - forskning og utvikling ved NTNU i Ålesund

S2 - Episode 1 - En introduksjon til organisk kjemi, hydrokarboner og navnsettingEpisode 1 by NTNU/Annik Magerholm Fet

The different species of Galapagos finches, with their specially evolved beaks that allow them to eat specific foods, helped Charles Darwin understand that organisms can evolve over time to better survive in their environment.  Now, nearly 200 years later and thousands of miles away, biologists are learning some surprising lessons about evolution from northern Norwegian populations of the humble house sparrow (Passer domesticus). Darwin’s finches evolved on the exotic, volcanic Galapagos Islands. NTNU’s house sparrows are dispersed over a group of 18 islands in Helgeland, in an archipelago that straddles the Arctic Circle. Every summer since 1993, a group of biologists associated with the House Sparrow Project  have travelled to the islands collect data on the sparrows. They capture baby birds, measure different parts of their bodies, take a tiny blood sample, and then put a unique combination of coloured rings on their legs that help researchers identify the birds throughout their lifetime. Those decades of research have given researchers information that can be helpful in managing threatened and endangered species. They have also done some experiments where they made evolution happen in real time — and then watched what happened when they let nature run its course. And then there was the series of experiments where they learned more than you might want to know about sparrow dating preferences, and about rogue sparrow fathers who court exhausted sparrow mothers — and then fathered children with the cute little she-bird next door.   Our guests for today’s show were Henrik Jensen, Thor Harald Ringsby and Stefanie Muff.   You can find a transcript of the show here.   Selected academic and popular science articles:  From NTNU’s online research magazine, Norwegian SciTech News: Why aren’t house sparrows as big as geese? Inbreeding detrimental for survival Why house sparrows lay big and small eggs   On Darwin Darwin, Charles (1859) On the Origin of Species by Means of Natural Selection, Or, the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life. London: J. Murray.  Weiner, J. (2014). The beak of the finch: A story of evolution in our time. Random House. Sulloway, F. J. (1982). Darwin and his finches: The evolution of a legend. Journal of the History of Biology, 15, 1-53.  Sulloway, F. J. (1982). Darwin's conversion: the Beagle voyage and its aftermath. Journal of the History of Biology, 15,  325-396.   Academic articles from the House Sparrow Project: Araya-Ajoy, Yimen; Ranke, Peter Sjolte; Kvalnes, Thomas; Rønning, Bernt; Holand, Håkon; Myhre, Ane Marlene; Pärn, Henrik; Jensen, Henrik; Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik; Wright, Jonathan. (2019) Characterizing morphological (co)variation using structural equation models: Body size, allometric relationships and evolvability in a house sparrow metapopulation. Evolution. vol. 73 (3).Kvalnes, Thomas; Ringsby, Thor Harald; Jensen, Henrik; Hagen, Ingerid Julie; Rønning, Bernt; Pärn, Henrik; Holand, Håkon; Engen, Steinar; Sæther, Bernt-Erik. (2017) Reversal of response to artificial selection on body size in a wild passerine bird. Evolution. vol. 71 (8).Ringsby, Thor Harald; Jensen, Henrik; Pärn, Henrik; Kvalnes, Thomas; Boner, Winnie; Gillespie, Robert; Holand, Håkon; Hagen, Ingerid Julie; Rønning, Bernt; Sæther, Bernt-Erik; Monaghan, Pat. (2015) On being the right size: Increased body size is associated with reduced telomere length under natural conditions. Proceedings of the Royal Society of London. Biological Sciences. vol. 282 (1820).Ranke, Peter Sjolte; Skjelseth, Sigrun; Pärn, Henrik; Herfindal, Ivar; Borg Pedersen, Åsa Alexandra; Stokke, Bård Gunnar; Kvalnes, Thomas; Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik; Jensen, Henrik. (2017) Demographic influences of translocated individuals on a resident population of house sparrows. Oikos. vol. 126 (10).Jensen, Henrik; Steinsland, Ingelin; Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik. (2006) Indirect selection as a constraint on the evolution of sexual ornaments and other morphological traits in the House Sparrow. Journal of Ornithology = Journal fur Ornithologie. vol. 147.Jensen, Henrik; Svorkmo-Lundberg, Torkild; Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik. (2006) Environmental influence and cohort effects in a sexual ornament in the house sparrow, Passer domesticus. Oikos. vol. 114.Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik; Jensen, Henrik; Engen, Steinar. (2006) Demographic characteristics of extinction in a small, insular population of house sparrows in Northern Norway. Conservation Biology. vol. 20.Skjelseth, Sigrun; Ringsby, Thor Harald; Jensen, Henrik; Tufto, Jarle; Sæther, Bernt-Erik. (2006) Dispersal patterns within a meta-population of House Sparrows after an introduction experiment. Journal of Ornithology = Journal fur Ornithologie. vol. 147.Hoset, Katrine S.; Espmark, Yngve; Fossøy, Frode; Stokke, Bård Gunnar; Jensen, Henrik; Wedege, Morten I; Moksnes, Arne. (2014) Extra-pair paternity in relation to regional and local climate in an Arctic-breeding passerine. Polar Biology. vol. 37 (1).Ranke, Peter Sjolte; Skjelseth, Sigrun; Pärn, Henrik; Herfindal, Ivar; Borg Pedersen, Åsa Alexandra; Stokke, Bård Gunnar; Kvalnes, Thomas; Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik; Jensen, Henrik. (2017) Demographic influences of translocated individuals on a resident population of house sparrows. Oikos. vol. 126 (10).Hagen, Ingerid Julie; Lien, Sigbjørn; Billing, Anna Maria; Elgvin, Tore Oldeide; Trier, Cassandra Nicole; Niskanen, Alina Katariina; Tarka, Maja; Slate, Jon; Sætre, Glenn-Peter; Jensen, Henrik. (2020) A genome-wide linkage map for the house sparrow (Passer domesticus) provides insights into the evolutionary history of the avian genome. Molecular Ecology Resources. vol. 20 (2).Holand, Håkon; Jensen, Henrik; Kvalnes, Thomas; Tufto, Jarle; Pärn, Henrik; Sæther, Bernt-Erik; Ringsby, Thor Harald. (2019) Parasite prevalence increases with temperature in an avian metapopulation in northern Norway. Parasitology. vol. 146 (8).Kvalnes, Thomas; Røberg, Anja Ås; Jensen, Henrik; Holand, Håkon; Pärn, Henrik; Sæther, Bernt-Erik; Ringsby, Thor Harald. (2018) Offspring fitness and the optimal propagule size in a fluctuating environment. Journal of Avian Biology. vol. 49 (7).Lundregan, Sarah; Hagen, Ingerid Julie; Gohli, Jostein; Niskanen, Alina Katariina; Kemppainen, Petri; Ringsby, Thor Harald; Kvalnes, Thomas; Pärn, Henrik; Rønning, Bernt; Holand, Håkon; Ranke, Peter Sjolte; Båtnes, Anna Solvang; Selvik, Linn-Karina M.; Lien, Sigbjørn; Sæther, Bernt-Erik; Husby, Arild; Jensen, Henrik. (2018) Inferences of genetic architecture of bill morphology in house sparrow using a high-density SNP array point to a polygenic basis. Molecular Ecology. vol. 27 (17).Silva, Catarina; McFarlane, S. Eryn; Hagen, Ingerid Julie; Rönnegård, Lars; Billing, Anna Maria; Kvalnes, Thomas; Kemppainen, Petri; Rønning, Bernt; Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik; Qvarnström, Anna; Ellegren, Hans; Jensen, Henrik; Husby, Arild. (2017) Insights into the genetic architecture of morphological and sexually selected traits in two passerine bird species. Heredity. vol. 119 (3).Stubberud, Marlene Wæge; Myhre, Ane Marlene; Holand, Håkon; Kvalnes, Thomas; Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik; Jensen, Henrik. (2017) Sensitivity analysis of effective population size to demographic parameters in house sparrow populations. Molecular Ecology. vol. 26 (9).Holand, Håkon; Kvalnes, Thomas; Gamelon, Marlène; Tufto, Jarle; Jensen, Henrik; Pärn, Henrik; Ringsby, Thor Harald; Sæther, Bernt-Erik. (2016) Spatial variation in senescence rates in a bird metapopulation. Oecologia. vol. 181 (3).Rønning, Bernt; Broggi, Juli; Bech, Claus; Moe, Børge; Ringsby, Thor Harald; Pärn, Henrik; Hagen, Ingerid Julie; Sæther, Bernt-Erik; Jensen, Henrik; Grindstaff, Jennifer. (2016) Is basal metabolic rate associated with recruit production and survival in free-living house sparrows?. Functional Ecology. vol. 30 (7).Holand, Håkon; Jensen, Henrik; Tufto, Jarle; Pärn, Henrik; Sæther, Bernt-Erik; Ringsby, Thor Harald. (2015) Endoparasite infection has both short- and long-term negative effects on reproductive success of female house sparrows, as revealed by faecal parasitic egg counts. PLOS ONE. vol. 10 (5).Ringsby, Thor Harald; Jensen, Henrik; Pärn, Henrik; Kvalnes, Thomas; Boner, Winnie; Gillespie, Robert; Holand, Håkon; Hagen, Ingerid Julie; Rønning, Bernt; Sæther, Bernt-Erik; Monaghan, Pat. (2015) On being the right size: Increased body size is associated with reduced telomere length under natural conditions. Proceedings of the Royal Society of London. Biological Sciences. vol. 282 (1820).

Not enough COVID-19 tests? No problem, we’ll make some!   When the coronavirus first transformed from a weird respiratory disease centered in Wuhan, China to a global pandemic, no one was really prepared. Worldwide, no one had enough masks, personal protective gear and definitely — not enough tests.   The problem was especially acute in places like Norway, a small country that had to compete on a global market to get anything and everything.    What happened when a molecular biologist, some engineers and a couple of PhDs and postdocs put their heads together to design a completely different kind of coronavirus test — and how it changed lives in India, Denmark and Nepal.  This last country was given coronavirus tests as NTNU’s annual Christmas gift, in coordination with a volunteer organization called NepalimedNorway.   Our guests on today’s show are Magnar Bjørås, Sulalit Bandyopadhyay, Vegar Ottesen, Anuvansh Sharma and Tonje Steigedal.   You can read more in detail about the tests here: https://www.ntnu.edu/ntnu-covid-19-test   And here is a list of articles from NTNU and SINTEF’s online research magazine, Norwegian SciTech News:   NTNU’s new COVID-19 test to be used in India and Denmark NTNU establishes a factory to produce coronavirus tests From thousands of tiny balls to 150,000 tests per week   This episode was written, recorded, edited and produced by Nancy Bazilchuk. Sound design and editorial assistance from Randi Lillealtern at Historiebruket.              

Everyone knows there’s just too much carbon dioxide in the atmosphere — and we’re heating up the planet at an unprecedented pace.     More than 20 years ago, Norwegians helped pioneer an approach to dealing with CO2  that’s still ongoing today— they captured it and pumped it into a rock formation deep under the sea.     Now the Norwegian government is building on those decades of experience with a large-scale carbon capture and storage project called Longship.     Will it work? Is it safe? And is it something that other countries can benefit from, too?    Our guests for this episode were Olav Bolland, Philip Ringrose and Mona Mølnvik.    More resources/reading:     Olav Bolland’s book:  Nord, Lars O.; Bolland, Olav. (2020) Carbon Dioxide Emission Management in Power Generation. Wiley-VCH Verlagsgesellschaft. 2020. ISBN 978-3-527-34753-7.    You can read the White Paper from the Norwegian government about the Longship project here.    Here’s a press release from 15 December 2020 that reports on the Norwegian Storting’s funding approval for the Longship project.    This link takes you to a transcript, in English, from the press conference from 21 September 2020 in which Norwegian officials announce the Longship plan.    Here’s the official website for the Longship CCS project.    You can read about the Norwegian CCS Research Centre that Mona Mølnvik is head of here.    An older, but still good video about Sleipner   https://www.youtube.com/watch?v=KG5_WSXj1pI&t=271s     Philip Ringrose’s group’s most recent video  https://www.youtube.com/watch?v=pAAb1S4bqks&t=28s     A e-lecture by Philip Ringrose about CCS  https://www.youtube.com/watch?v=eozVdrvejDs&t=400s       Selected scientific articles and news articles    If the world can capture carbon, there’s capacity to store it. Norwegian SciTech News, 13 December 2019    The world doesn’t realise how much we need CO2 storage. Norwegian SciTech News, 5 December 2016    Carbon capture and storage essential to reach climate target. Norwegian SciTech News, 7 April 2014    Ringrose, Philip; Meckel, T A. (2019) Maturing global CO2 storage resources on offshore continental margins to achieve 2DS emissions reductions. Scientific Reports. 9 (1).    Grethe Tangen, Erik G.B. Lindeberg, Arvid Nøttvedt, Svein Eggen. (2014)  Large-scale Storage of CO2 on the Norwegian Shelf Enabling CCS Readiness in Europe, Energy Procedia, vol. 51, pp.326-333    Mai Bui, Claire S. Adjiman, Andre Bardow et al. (2018) Carbon Capture and Storage (CCS): the way forward. Energy Environ. Sci . 11, 1062    https://www.bloomberg.com/news/articles/2013-09-20/norway-drops-moon-landing-as-mongstad-carbon-capture-scrapped    From the summary for policymakers, IPCC Special Report on Global Warming of 1.5C (2018):    “All pathways that limit global warming to 1.5°C with limited or no overshoot project the use of carbon dioxide removal (CDR) on the order of 100–1000 GtCO2 over the 21st century. CDR would be used to compensate for residual emissions and, in most cases, achieve net negative emissions to return global warming to 1.5°C following a peak (high confidence). CDR deployment of several hundreds of GtCO2 is subject to multiple feasibility and sustainability constraints (high confidence). Significant near-term emissions reductions and measures to lower energy and land demand can limit CDR deployment to a few hundred GtCO2 without reliance on bioenergy with carbon capture and storage (BECCS) (high confidence).” 

En forskers store drøm, er å gjøre en oppdagelse som utgjør en forskjell for menneskeheten. For eksempel å lage ny kreftmedisin, eller en koronatest som kan holde samfunnet gående.   Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business.   Det er massevis av eksempler fra historien på forskning som ikke nødvendigvis har hatt noen åpenbar anvendelse i øyeblikket, men som senere har endret verden. Likevel er det vanskelig å få penger. Det er også en form for berøringsangst mellom business og grunnforskning i Norge. Men det er ikke slik i nabolandene vår, eller i USA.    Hvorfor er det så vanskelig å få penger til grunnforskning?   Møt de verdensledende professorene Marit Otterlei og Magnar Bjørås. Hun står bak en helt ny og lovende kreftmedisin. Han er sentral i utviklingen av NTNUs koronatest som er eksportert til flere land. Med seg har de vitenskapshistoriker Thomas Brandt som forteller hvorfor akkurat Norge behandler grunnforskere annerledes, og hvorfor vi taper på det.

It’s no bigger than four decks of cards stacked one on top of the other — a tiny box raided from an Irish church. In Ireland, the box held the holy remains of a saint. What a mound of sand, some leftover nails and the box itself tell us about the Viking raiders who stole it — and what they did with it when they brought it back to Norway.   Our guests for this episode were Aina Heen-Pettersen, a PhD candidate at NTNU, and Griffin Murray, who is a lecturer in the Department of Archaeology at University College Cork.   The reliquary itself is at NTNU’s University Museum in Trondheim. You can see it virtually if you register to view the museum’s Online Collections and search for “shrine”.   Here are some of the academic articles on the reliquary research:   Heen-Pettersen, A. (2019). The Earliest Wave of Viking Activity? The Norwegian Evidence Revisited. European Journal of Archaeology, 22(4), 523-541. doi:10.1017/eaa.2019.19   Pettersen, Aina Margrethe Heen. (2018) Objects from a distant place: transformation and use of Insular mounts from Viking-Age burials in Trøndelag, Central Norway. Anglo-Saxon Studies in Archaeology and History. vol. 21. Pettersen, Aina Margrethe Heen; Murray, Griffin. (2018) An Insular Reliquary from Melhus: The Significance of Insular Ecclesiastical Material in Early Viking- Age Norway. Medieval Archaeology. vol. 62 (1). Pettersen, Aina Margrethe Heen. (2014) Insular artefacts from Viking-Age burials from mid-Norway. A review of contact between Trøndelag and Britain and Ireland. Internet Archaeology. vol. 38. And here are the books that are mentioned in the podcast: Brunning, S. (2019). The Sword in Early Medieval Northern Europe: Experience, Identity, Representation. Boydell & Brewer. doi:10.1017/9781787444560   Etting, V. (2013) The Story of the Drinking Horn: Drinking Culture in Scandinavia During the Middle Ages Volume 21 of Publications from the National Museum / Studies in archaeology & history: Publications from the National Museum, ISSN 0909-9506   Lowenthal, D. (2015). The Past is a Foreign Country — Revisited. Cambridge University Press. doi:10.1017/CBO9781139024884 A transcript of today’s show is available here.  

Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke. Teknologien kan være potensielt kjempefarlig, men også til enorm nytte.   Det er svært komplisert å forstå hvordan man endrer genene i en celle. Hvordan skal politikere regulere noe de trolig ikke forstår?   Hva er det greit å bruke genredigering til, og hvordan skal vi kontrollere det uten felles internasjonale regler?   Møt filosofiprofessor May Torseth som mener at det ikke er noe alternativ å stoppe utviklingen. Med seg har hun biologiprofessor Atle Bones. Han beskriver teknologien som å sende en varmesøkende rakett i genene for å klippe i arvestoffet. Biolog Per Winge mener det vil ta mange år før man virkelig forstår hva teknologien skal brukes til.

Krill eyeballs. The werewolf effect. Diel vertical migration. Arctic marine biologists really talk about these things.   There’s a reason for that — when it comes to the polar night, when humans see only velvety darkness, krill eyeballs see things a little differently. And when the sun has been gone for months, during the darkest periods of the polar night, the moon does unexpected things to marine organisms. Learn more about what biologists are figuring out about the workings of the polar night — and what it means at a time when the Arctic is warming at a breakneck pace.   Our guests for this episode were Jørgen Berge, Geir Johnsen, Laura Hobbs and Jonathan H. Cohen.   Fridtjof Nansen’s book about his Arctic expedition is called Farthest North. You can also read about the other influences his pioneering journey had on science here.   You can also read about Geir Johnsen’s different research projects in a series of articles from Norwegian SciTech News.   The findings of the polar night team are so surprising that they actually wrote a textbook about it, edited by Jørgen Berge, Geir Johnsen and Jonathan H. Cohen. The book is titled Polar Night Marine Ecology: Life and Light in the Dead of Night.   Here are some of the scientific articles describing the polar night research:   Berge, J., Båtnes, A.S., Johnsen, G. et a. (2012) Bioluminescence in the high Arctic during the polar night. Mar Biol 159: 231-237    Berge, J., Renaud, P. E., Darnis, G. et al. (2015) In the dark: A review of ecosystem processes during the Arctic polar night. Progress in Oceanography, 139: 258-271   Berge, J., Daase, M., Renaud, P.E. et al. (2015) Unexpected Levels of Biological Activity during the Polar Night Offer New Perspectives on a Warming Arctic Current Biology, 25, 2555-2561.   Cohen J.H., Berge J., Moline M.A. et al. (2015) Is Ambient Light during the High Arctic Polar Night Sufficient to Act as a Visual Cue for Zooplankton? PLoS ONE 10(6): e0126247. doi:10.1371/journal.pone.0126247   Ludvigsen, M., Berge, J., Geoffroy, M. et al. (2018) Use of an Autonomous Surface Vehicle reveals small-scale diel vertical migrations of zooplankton and susceptibility to light pollution under low solar irradiance. Science Advances 4: eaap9887    Hobbs L, Cottier FR, Last KS, Berge J (2018) Pan-Arctic diel vertical migration during the polar night. Mar Ecol Prog Ser 605:61-72.    Berge, Jørgen; Geoffroy, Maxime; Daase, Malin; Cottier, Finlo Robert; Priou, Pierre; Cohen, Jonathan H.; Johnsen, Geir; McKee, David; Kostakis, Ina; Renaud, Paul Eric; Vogedes, Daniel Ludwig; Anderson, Philip J.; Last, Kim S.; Gauthier, Stephane. (2020) Artificial light during the polar night disrupts Arctic fish and zooplankton behavior down to 200 m depth. Communications Biology. 3 (102),  10.1038/s42003-020-0807-6  

Krill eyeballs. The werewolf effect. Diel vertical migration. Arctic marine biologists really talk about these things.   There’s a reason for that — when it comes to the polar night, when humans see only velvety darkness, krill eyeballs see things a little differently. And when the sun has been gone for months, during the darkest periods of the polar night, the moon does unexpected things to marine organisms. Learn more about what biologists are figuring out about the workings of the polar night — and what it means at a time when the Arctic is warming at a breakneck pace.   Our guests for this episode were Jørgen Berge, Geir Johnsen, Laura Hobbs and Jonathan H. Cohen.   Fridtjof Nansen’s book about his Arctic expedition is called Farthest North. You can also read about the other influences his pioneering journey had on science here.   You can also read about Geir Johnsen’s different research projects in a series of articles from Norwegian SciTech News.   The findings of the polar night team are so surprising that they actually wrote a textbook about it, edited by Jørgen Berge, Geir Johnsen and Jonathan H. Cohen. The book is titled Polar Night Marine Ecology: Life and Light in the Dead of Night.   Here are some of the scientific articles describing the polar night research:   Berge, J., Båtnes, A.S., Johnsen, G. et a. (2012) Bioluminescence in the high Arctic during the polar night. Mar Biol 159: 231-237    Berge, J., Renaud, P. E., Darnis, G. et al. (2015) In the dark: A review of ecosystem processes during the Arctic polar night. Progress in Oceanography, 139: 258-271   Berge, J., Daase, M., Renaud, P.E. et al. (2015) Unexpected Levels of Biological Activity during the Polar Night Offer New Perspectives on a Warming Arctic Current Biology, 25, 2555-2561.   Cohen J.H., Berge J., Moline M.A. et al. (2015) Is Ambient Light during the High Arctic Polar Night Sufficient to Act as a Visual Cue for Zooplankton? PLoS ONE 10(6): e0126247. doi:10.1371/journal.pone.0126247   Ludvigsen, M., Berge, J., Geoffroy, M. et al. (2018) Use of an Autonomous Surface Vehicle reveals small-scale diel vertical migrations of zooplankton and susceptibility to light pollution under low solar irradiance. Science Advances 4: eaap9887    Hobbs L, Cottier FR, Last KS, Berge J (2018) Pan-Arctic diel vertical migration during the polar night. Mar Ecol Prog Ser 605:61-72.    Berge, Jørgen; Geoffroy, Maxime; Daase, Malin; Cottier, Finlo Robert; Priou, Pierre; Cohen, Jonathan H.; Johnsen, Geir; McKee, David; Kostakis, Ina; Renaud, Paul Eric; Vogedes, Daniel Ludwig; Anderson, Philip J.; Last, Kim S.; Gauthier, Stephane. (2020) Artificial light during the polar night disrupts Arctic fish and zooplankton behavior down to 200 m depth. Communications Biology. 3 (102),  10.1038/s42003-020-0807-6  

Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den snart gjøre oss fattigere.   Internasjonale forpliktelser som Paris-avtalen, samt at oljeproduksjon blir mindre lønnsomt, gjør at vi må kutte. Men hvis det skjer for raskt får økonomien et sjokk med høy arbeidsledighet.   Med koronaen ble en allerede lav oljepris enda lavere. Statens krisepakker under korona fører dessuten til at oljeproduksjon blir kunstig lønnsomt for selskapene, og det grønne skiftet går enda langsommere.   Møt økonomiprofessor Ragnar Torvik som mener at klima-avgjørelser bør delegeres fra politikerne til et uavhengig organ – som en slags sentralbank for klima. Med seg har han filosofiprofessor Siri Granum Carson som mener at Norge har havnet bakpå sammenlignet med mange land i Europa. Økonomiprofessor Egil Matsen har nylig vært visesentralbanksjef med ansvar for Oljefondet. Han mener at den økonomiske sårbarheten som vises spesielt godt nå, har vært kjent lenge.

Du har sikkert snakket med Siri som er i Apple-produktene. Dette er et eksempel på kunstig intelligens, en teknologi som kan være til enorm nytte, men ikke uten alvorlige dilemmaer. Et av dem er at dataprogrammene reproduserer fordommer, som at svarte mennesker er mer kriminelle. Hvordan kan vi best mulig bruke den fantastiske kunstige intelligensen? Møt professor Gunnar Tufte som prøver å lage datamaskiner som kan lære seg ting på egen hånd, og så endre på seg selv. Med seg har han datateknologen Heri Ramampiaro som forteller hvordan kunstig intelligens kan hjelpe syke babyer og fjerne søppel i havet. Sosiolog Heidun Åm forteller om hvordan kunstig intelligens allerede i dag forsterker urettferdighet. Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawking var bekymret for at datamaskiner skal utrydde menneskeheten. Det er ingen av forskerne ved NTNU særlig bekymret for.

Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Hvorfor kjører vi bil, reiser med fly, spiser rødt kjøtt og kjøper oss ting vi ikke trenger når vi vet at det skader klimaet? Klimapsykolog Christian Kløckner forteller at svaret henger sammen med at hjernen vår er nesten helt lik som for ti tusen år siden. Hør også sosiologen Tomas Moe Skjølsvold forklare hvordan det ikke bare er vår egen skyld at vi ikke greier å være så klimavennlige som vi skulle ønske. Valgene vi tar i hverdagen er i stor grad påvirket av hva vi ser på som normalt, forteller designer Ida Nilsstad Pettersen.

Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En tredel av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på. Hvordan kan vi gjøre hyttedrømmen mer bærekraftig?  Møt arkitekt Pasi Aalto ved NTNU som mener at man lett kan halvere endel av utslippene. Med seg har han samfunnsøkonom Anne Borge Johannesen som mener at en naturavgift kan være en løsning, og professor og ordfører Geir Arild Espnes som mener at unge mennesker vil ha helt andre hytter enn det som bygges nå.

Tove Havnegjerde vet mye om havet. Hør hva hun har å fortelle om fagmiljøet til Institutt for biologiske fag, og forskningen på oppdrettslaks.

Irina-Emily Hansen er forsker, og er en av pådriverne til høstens nye Manufacturing lab på NTNU i Ålesund. Dette er en fleksibel fabrikk med blant annet roboter på hjul. Dette gjør det enkelt og økonomisk om man stadig skal endre produkter, slik som dagens produksjon gjerne krever. Hør Hansen fortelle i podcasten Hav, handel og helse.

Professor Razak Seidu forteller om prosjektet Smart Water som NTNU har sammen med Ålesund kommune, og sin forskning på vann.

Professor Hans Petter Hildre fra Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk forteller om forskning og livet som instituttleder ved NTNU. Hør mer om blant annet SFI MOVE, og maritim forskning.

- Det finnes ikke smarte byer, uten smarte bygg. Det finnes ikke bærekraftige byutvikling uten bærekraftig byggutvikling, sier universitetslektor Lala Nilsen. Hun har laget Smart City Lab på NTNU i Ålesund. Her får bygg-studentene benytte seg av mye spennende teknologi, som 3D-modellering, drone og VR-briller.

Monica Rolfsen er dekan ved Fakultet for økonomi. Hun forteller om undervisning i "den norske modellen", og betydningen av å ha en siviløkonomutdanning i Ålesund. Viserektor i Ålesund, Annik Magerholm Fet, er proframlederen i podcasten Hav, handel og helse.

Professor Marit Kvangarsnes fra Institutt for helsevitenskap i Ålesund, forteller om to forskningsprosjekt ved instituttet. Livet har en ende. Dette alvorlige tema blir forsket på, og ny kunnskap blir tilført helse- og omsorgsyrkene. Prosjektene handler blant annet om brukermedvirkning i sykdomsforløpet og omsorg ved livets slutt.

Prorektor for utdanning Marit Reitan besøker Ålesund, og snakker om kvalitet i utdanningen, spesielt på det digitale. Hvilke utfordringer har man i digital undervisning? Hvordan får man til god kommunikasjon og samhandling gjennom skjermen?

Universitetslektor Anders Ulstein er leder av Læringsmiljøutvalget, og har laget rammene for årets kvalitetsseminar. I år er tema digitalisering, og i episoden snakkes det om hvordan Covid-19 gjør at digitale undervisningsformer er på rask frammarsj. I realiteten driver man daglig eksperimentering på undervisningsfronten, og dette seminaret gir mulighet til å reflektere over erfaringer og behov for tiden framover.

Rådgiver Christina Hellevik forteller om Framtidsfredag som skal arrangeres under CampusUka. Tema er blant annet urbant landbruk og innovative forretnignsmodeller.

Frederikke Hansen er student ved NTNU i Ålesund, og medlem i studentorganisasjonen Start. Gjennom arrangementet Innov8or får studentene anledning til å vise sine egenskaper innen innovasjon og nytenking, i samarbeid med bedrifter i regionen.

Gjermund Kvernmo Langseth er daglig leder i The North West. Under CampusUka blir det digitalt seminar om blant annet bærekraftig byutvikling og establishing the blue economy. Seminaret er internasjonalt.

Kine Berild Norheim er daglig leder i NextDigital, og tok sin doktorgrad ved NTNU i 2017. I episoden får du blant annet høre mer om utfordringene en forsker har når det gjelder å få budskapet i forskningen sin ut til samfunnet.

Morten Sagen er arrangementsansvarlig i Ålesund studentsamfunn. Han forteller om studentfrivilligheten i Ålesund under CampusUka, og han er en av superkreftene bak drive-in kino 26. september.

Forsker Rachel Durand fra Blue Legasea skal delta på webinar under CampusUka om fisk og hjernen. Hun forteller om hvilke helseeffekter marine ingredienser har på mennesket og hjernen. Hvordan kan denne viktige kunnskapen kommersialiseres? Hjernen er tema under forskningsdagene i 2020.

Professor Ricardo Da Silva Torres forteller om kunstig intelligens og hvordan vi kan anvende og forstå data. Hjernen er tema under forskningsdagene i 2020. Programleder i studio er viserektor Annik Magerholm Fet.

Førsteamanuensis Mads Solberg fra Institutt for helsevitenskap i Ålesund forteller om forskning innen velferdsteknologi og simulering innen helse og velferd. Hav, handel og helse er satsningsområder for aktiviteten ved NTNU i Ålesund.

En samtale mellom førsteamanuensis Dina Aspen fra Institutt for internasjonal forretningsdrift, og viserektor i Ålesund, Annik Magerholm Fet. Tema er forskningsprosjekt innen bærekraft, med tema Sustinable Analytics. Hav, handel og helse er satsningsområder for aktiviteten ved NTNU i Ålesund.

En samtale mellom instituttleder Hans Solli-Sæther ved Institutt for internasjonal forretningsdrift og viserektor i Ålesund, Annik Magerholm Fet. Tema er innovasjon, forskning og økonomiutdanning på NTNU i Ålesund. Hav, handel og helse er satsningsområder for aktiviteten ved NTNU i Ålesund.

Viserektor Annik Magerholm Fet og instituttleder ved Institutt for IKT og realfag, Anniken Karlsen, snakker om forskning og utvikling ved instituttet.

NTNU i Ålesund er Norges mest næringsnære campus. Viserektor Annik Magerholm Fet deler i denne podcasten forskning og andre ting som institutter og kolleger ved NTNU er opptatt av, i tråd med fokusområdene hav, handel og helse.